Grenseverdier for funksjoner

Grenseverdier er verdier som sier noe om hva som skjer når et uttrykk går mot en bestemt verdi. Denne verdien kan være −∞, ∞ eller et hvilket som helst tall på tallinjen.

Når det er snakk om grenseverdier bruker du en bestemt notasjon:

lim ⁡ x→auttrykk

Du leser dette «grenseverdien av uttrykk når x går mot a». Her er « lim ⁡ » en forkortelse for «limit», som på norsk betyr «grense». Matematikken liker å gjøre ting så enkelt og intuitivt som mulig.

Regel

Grenseverdier for polynomer

For polynomet

f(x) = anxn + a n−1xn−1 + ⋯ + a 2x2 + a 1x + a0

er grenseverdien

lim ⁡ x→af(x)

lik funksjonsverdien f(a) for alle a ∈ ℝ. Altså,

lim ⁡ x→af(x) = f(a).

Eksempel 1

Finn grenseverdien til f(x) = x2 + 3x − 4 når x → 3

lim ⁡ x→3f(x) = lim ⁡ x→3x2 + 3x − 4 = 32 + 3 ⋅ 3 − 4 = 9 + 9 − 4 = 14

La f(x) være et polynom av grad n. Altså

f(x) = anxn + a n−1xn−1 + ⋯ + a 2x2 + a 1x + a0.

Om x går mot pluss eller minus uendelig, så vil etterhvert anxn bli det dominerende leddet i uttrykket og dermed bestemme om funksjonsverdien til f(x) er positiv eller negativ. Ser du på grenseverdien når x →∞, så vil det dominerende leddet påvirke fortegnet til funksjonsverdien til f(x) ved at xn går mot pluss uendelig om n er et partall, og mot minus uendelig om n er et oddetall. Nedenfor er en oppsummering av de ulike tilfellene:

Regel

Grenseverdier for polynomer når x går mot pluss/minus uendelig

For an > 0 og n partall er

lim ⁡ x→∞f(x) = ∞og lim ⁡ x→−∞f(x) = ∞.

For an < 0 og n partall er

lim ⁡ x→∞f(x) = −∞og lim ⁡ x→−∞f(x) = −∞.

For an > 0 og n oddetall er

lim ⁡ x→∞f(x) = ∞og lim ⁡ x→−∞f(x) = −∞.

For an < 0 og n oddetall er

lim ⁡ x→∞f(x) = −∞og lim ⁡ x→−∞f(x) = ∞.

Et polynom vil uansett gå mot enten pluss eller minus uendelig når x →±∞.

Eksempel 2

Finn grenseverdien lim ⁡ x→−∞ − 2x3 − 2x + 5

Her er f(x) et polynom av grad 3 og dermed av oddetallsgrad. I tillegg er koeffisienten til den høyeste x-potensen negativ. Grenseverdien er derfor

lim ⁡ x→−∞ − 2x3 − 2x + 5 = ∞.

Regel

Triks for grenseverdier til rasjonale funksjoner

  • Når både telleren og nevneren i en brøk går mot null, når x → a, kan du faktorisere telleren og nevneren hver for seg for å finne grenseverdien til brøken lim ⁡ x→af(x) g(x).

  • Når både telleren og nevneren i en brøk går mot uendelig, når x → a, kan du dividere alle leddene i uttrykket med den høyeste potens av x som finnes i uttrykket.

NB! Når du har en enkel brøk 1 x og x →∞ så blir 1 x = 0. Alle brøker der x kun finnes i nevneren, og hvor x går mot uendelig, blir lik null. Dette er god stemning!

Regel

Noen viktige grenseverdier

Når a ∈ ℝ ∖{0} gjelder følgende likheter:

lim ⁡ x→∞a x = 0 lim ⁡ x→−∞a x = 0 lim ⁡ x→0a x = ∞

NB! ∞ er ikke et tall! Slik at uansett hvor stort tall du velger på tallinjen så vil ∞ være uendelig mye større. Det gjør at forholdet mellom teller og nevner når x →∞ eller x →−∞ alltid vil være uendelig stort.

Eksempel 3

Finn grenseverdien lim ⁡ x→1x2 − x x − 1

Du har da at

lim ⁡ x→1x2 − x x − 1 = lim ⁡ x→1x(x − 1) x − 1 = lim ⁡ x→1x = 1.

Eksempel 4

Finn grenseverdien lim ⁡ x→∞2x2 − 3x x2 + 2

Du har da at

lim ⁡ x→∞2x2 − 3x x2 + 2 = lim ⁡ x→∞2x2 x2 −3x x2 x2 x2 + 2 x2 = lim ⁡ x→∞2 − 3 x 1 + 2 x2 = 2 − 0 1 + 0 = 2

Eksempel 5

Finn grenseverdien lim ⁡ x→0x2 − 2x x

Du har da at

lim ⁡ x→0x2 − 2x x = lim ⁡ x→0x(x − 2) x = lim ⁡ x→0x(x − 2) x = lim ⁡ x→0x − 2 = −2

Regel

Grenseverdier for eksponentialfunksjoner

For 0 < a < 1 er

lim ⁡ x→∞ax = 0og lim ⁡ x→−∞ax = ∞.

For a > 1 er

lim ⁡ x→∞ax = ∞og lim ⁡ x→−∞ax = 0.

For a = 1 er

lim ⁡ x→∞1x = lim ⁡ x→−∞1x = 1.

Eksempel 6

Se på funksjonen f(x) = e0,5x. Vil funksjonsverdien gå mot null eller uendelig når x →∞?

Her må du gjøre om funksjonsuttrykket til eksponentialfunksjonen for å finne vekstfaktoren, siden det ikke er opplagt om vekstfaktoren er større eller mindre enn 1:

e0,5x = (e0,5)x ≈ 1,648x.

Dermed ser vi at

lim ⁡ x→∞f(x) = ∞.

NB! Du kunne ha sett at e0,5 > 1 ettersom ex er en strengt voksende funksjon og e0 = 1.