Hva er sinussetningen?

Trekant med vinkler og sider

Enhetssirkelen viser at sin ⁡ −1(A) kan gi to vinkler på intervallet [0°, 180°]. Det er derfor svært viktig at du er sikker på at du har fått riktig vinkel når du bruker denne formelen. Dersom vinkelen du har virker feil i forhold til tegningen eller opplysningene du har fått oppgitt, prøv å regne ut 180° minus vinkelen du har funnet,

180° − v

NB! Det er smart å sette den ukjente oppe til venstre i disse likhetene. Husk at du kun skal bruke to av de tre leddene i formelen! De tre leddene er tatt med for å vise at alle forholdene er like.

Formel

Sinussetningen

Gitt to vinkler og én side, eller to sider og én vinkel, da har du at

a sin ⁡ A = b sin ⁡ B = c sin ⁡ C (1) sin ⁡ A a = sin ⁡ B b = sin ⁡ C c (2)

Regel

Bruksområde

Du kan bruke sinussetningen til

  • Å finne en side dersom du har to vinkler og én motstående side til en av vinklene. Formel (1).

  • Å finne en vinkel dersom du har en vinkel og to sider, der én av sidene er motstående til den vinkelen du skal finne. Formel (2).

I begge tilfeller bruker du CAS til beregningene og arcsin(<x>) for inversfunksjonen  sin ⁡ −1(x).

Eksempel 1

Du har firkanten □ABCD med AB = 12, AD = 6, CD = 5 og ∠ABD = 30°. Finn ∠A og diagonalen BD.

Det er lurt å tegne en hjelpefigur. Her er den:

To trekanter og en firkant i samme figur

Finn først ∠ADB:

sin ⁡ ∠ADB 12 = sin ⁡ 30° 6 | ⋅ 12 sin ⁡ ∠ADB = 12 ⋅ sin ⁡ 30° 6 = 1 ∠ADB = sin ⁡ −1(1) = 90° ∠A = 180° − 90° − 30° = 60°

For å finne diagonalen BD kan du bruke Pytagoras’ setning eller sinussetningen. Her brukes sinussetningen:

BD sin ⁡ 60° = 6 sin ⁡ 30° | ⋅ sin ⁡ 60° BD = 6 ⋅ sin ⁡ 60° sin ⁡ 30° ≈ 6 ⋅ 0,866 0,5 ≈ 10,4

Siden BD ≈ 10,4.

Eksempel 2

En trekant △ABC er gitt ved at vinkel ∠A = 40°, AC = 8,0cm og BC = 6,0cm. Tegn trekanten og finn kantene og vinklene.

Du tegner først et linjestykke l og markerer punktet A, og lager en vinkel ∠A = 40°. Deretter setter du av AC = 8,0cm langs venstre vinkelbein. Du vet ikke ennå hvor B ligger, men du vet at BC = 6,0cm. Sett derfor passeren i C og slå en bue. Du ser at den skjærer l i to punkter. Kall punktene for B1 og B2. Det er dermed to trekanter △AB1C og △AB2C som oppfyller disse kravene, som vist i figurene under.

Trekant med med tilhørende likesidet trekant

Se først på △AB1C.

Trekant med vinkel 40 grader, to sider 8 og 6, to spisse vinkler

Finn ∠B ved bruk av sinussetningen:

sin ⁡ B1 8 = sin ⁡ 40° 6 | ⋅ 8 sin ⁡ B1 ≈ 0,857 B1 ≈ 59°

Vinkel ∠C blir dermed

∠C ≈ 180° − 59° − 40° = 81°

Finner nå siden AB ved hjelp av cosinussetningen:

AB12 = 62 + 82 − 2 ⋅ 8 ⋅ 6 ⋅ cos ⁡ 81° = 85 AB1 = 85 ≈ 9,22

Så tar du for deg △AB2C.

Trekant med vinkel 40 grader, to sider 8 og 6, en stump og en spiss vinkel

Begynner med vinkel ∠B2. Denne finner du ved hjelp av teorien om supplementvinkler. Fra figuren over ser du at △B1B2C er likebeint. Derfor er vinkel ∠B1 og ∠B2 supplementvinkler, slik at

∠B2 = 180° −∠B1 ≈ 180° − 59° = 121°

Dermed blir

∠C = 180° −∠B1 −∠B2 ≈ 180° − 40° − 121° = 19°

∠C = 180° −∠B1 −∠B2 ≈ 180° − 40° − 121° = 19°

Finn nå AB2 ved å bruke sinussetningen:

AB2 sin ⁡ 19° = 6 sin ⁡ 40° | ⋅ sin ⁡ 19° AB2 = 3