Du bruker statistikk i mange situasjoner i dagliglivet uten å tenke på det! Den viktigste egenskapen til statistikk er at den gir oss kunnskap. Husker du sist du hadde feber? Du måler kroppstemperaturen din med et termometer en morgen og ser at den er grader. Det betyr at du har feber, altså du er syk.
Du har feber når kroppstemperaturen din er °C eller høyere. Tallet °C viser at du har normal kroppstemperatur. Men hvordan vet vi at °C er den temperaturen som viser at du er frisk? Tallet er fremkommet fra flere tusen observasjoner som er gjort over flere år. Fordi vi har gjort disse observasjonene har vi nå et mål på hva korrekt kroppstemperatur skal være. Statistikk blir altså brukt som et hjelpemiddel til å vurdere om du er syk.
Statistikk er også veldig viktig for å si noe om fremtiden. Du vet at det pleier å være varmere i juli enn i november. Er det alltid slik? Kan det hende at det neste år plutselig blir varmere i november enn i juli?
Slike spørsmål kan statistikken gi oss svar på! I statistikken brukes det observasjoner fra fortiden til å prøve å forutse hvordan ting blir i fremtiden. Dette kan være alt fra å forutse temperaturer neste sommer til salg av telefoner, eller utviklingen i en dyrebestand.
Tenk på dette
Hvor ofte opplever du at værmeldingen er unøyaktig?
Når de melder været for de neste dagene, kan forskjellige tall bli meldt. Hvis du har sett en værmelding på TV, kan det hende de melder at det skal regne i morgen. I avisen kan det derimot stå at det ikke skal regne. Dette kan virke litt rart – hvorfor stemmer ikke værmeldingene overens?
Selv om vi nesten aldri får en helt nøyaktig værmelding, pleier den å være ganske riktig. Det er fordi en har samlet inn veldig mye informasjon om været de siste dagene. Disse observasjonene brukes i statistikk til å melde et så nøyaktig vær som mulig for de kommende dagene.
Tenk på hvordan hverdagen hadde vært om det ikke var noen værmeldinger i det hele tatt! Det hadde vært vanskelig, så værstatistikk er noe vi alle bruker og setter pris på i dagliglivet.