Hvordan løse andregradslikninger med komplekse tall

Når du løser andregradslikninger ved abc-formelen kan det hende at du får negativ verdi under rottegnet. Da har ikke likningen reelle løsninger. Etter å ha innført komplekse tall, kan du finne løsninger av alle andregradsligninger. Dette er fordi den imaginære enheten i kan brukes til å trekke kvadratrøtter av negative tall.

Regel

Komplekse andregradslikninger

La a,b,c ∈ ℂ være komplekse tall med a≠0. Da har likningen az2 + bz + c = 0 løsingene

z = − b ±b2 − 4ac 2a .

Om uttrykket b2 − 4ac er negativt må du bruke den imaginære enheten i til å finne løsningene.

Eksempel 1

Løs likningen z2 − 4z + 5 = 0 for z

For denne likningen er koeffisientene a = 1, b = −4, c = 5. Du kan da bruke abc-formelen for å finne løsningene:

z = − b ±b2 − 4ac 2a = −(−4) ± (4 ) 2 − 4 ⋅ 1 ⋅ 5 2 ⋅ 1 = 4 ±−4 2 .

Du har nå negativt verdi under rottegnet, så likningen har ingen reelle løsninger. Ved å bruke den imaginære enheten kan du trekke kvadratroten av −4:

−4 = (4 ) (−1) = 4−1 = 2i.

−4 = (4 ) (−1) = 4−1 = 2i.

Løsningene på likningen er derfor:

z = 4 ±−4 2 = 4 ± 2i 2 = 2 ± i. ⇓ z1 = 2 + iogz2 = 2 − i.

NB! I Eksempel 1 brukte du sammenhengen

−4 = (4 ) (−1) = 4−1 = 2i.

Denne sammenhengen gjelder ikke generelt for komplekse tall. Om denne regelen skulle være gjeldene for komplekse tall, ville du fort fått inkonsistente resultater. For eksempel er følgende regnestykke ikke riktig:

− 1 = i ⋅ i = −1 ⋅−1 = −1 ⋅ −1 = 1 = 1.

−1 = i ⋅ i = −1 ⋅−1 = −1 ⋅ −1 = 1 = 1.

Feilen i dette regnestykket er at −1 ⋅−1≠−1 ⋅ −1. Regelen ab = ab gjelder bare når både a og b er positive tall.

Ved å bruke abc-formelen kan du også løse andregradslikninger med komplekse koeffisienter. Da må du bruke kunnskap om røtter av komplekse tall til å forenkle uttrykket under rottegnet.

Eksempel 2

Løs likningen 1 2z2 + iz + 3 2 i = 0 for z

For denne likningen er koeffisientene a = 1 2, b = i, c = 3 2 i. Du kan da bruke abc-formelen på vanlig måte, selv om koeffisientene er komplekse:

z = − b ±b2 − 4ac 2a = − i ±i2 − 4 ⋅ 1 2 ⋅3 2 i 2 ⋅1 2 = −i ±−1 − 3 i.

Alle komplekse tall har to komplekse kvadratrøtter. Her trenger du kun å bry deg om den kvadratroten som har argument i intervallet [0,π⟩. Dette er fordi ±w plukker opp begge kvadratrøttene til w.

For å trekke kvadratroten av det komplekse tallet w = −1 −3i må du først skrive w på polarform. Normen til w er her r = 2. Argumentet til w er 𝜃 = 4π 3 . På polarform er derfor w = 2ei4π 3 . Kvadratroten av w finner du ved å ta kvadratroten av normen til w og halvere argumentet til w. Kvadratroten til w er derfor 2ei2π 3 . På kartesisk form er denne kvadratroten gitt ved −2 2 + 6 2 i. Løsningene på likningen blir derfor

z = −i ±(−2 2 + 6 2 i) ⇓ z1 = −2 2 + (6 2 − 1) i

og

z2 = 2 2 + (−6 2 − 1) i.

z = −i ±(−2 2 + 6 2 i) ⇓ z1 = −2 2 + (6 2 − 1) iogz2 = 2 2 + (−6 2 − 1) i.