Omforming til en harmonisk svingning

Du kan ofte ha behov for å omforme funksjoner som inneholder både sinus og cosinus til en harmonisk svingning. Da vil du ha bruk for denne formelen:

Formel

Omforming til harmonisk svingning

a sin ⁡ cx + b cos ⁡ cx = A sin ⁡ (cx + ϕ), = A cos ⁡ (cx + ϕ∗), der A = a2 + b2, tan ⁡ ϕ = b a, ϕ∗ = ϕ −π 2,

og ϕ ligger i samme kvadrant som punktet (a,b). Du kan avgjøre hvilken kvadrant en vinkel ϕ ligger i ved å sammenligne størrelsen med π 2, π, 3π 2 og 2π.

NB! Det er veldig smart å tegne en hjelpetegning av enhetssirkelen for å være sikker på at den verdien for ϕ du har funnet ligger i riktig kvadrant.

Når du skal løse likninger på formen

a sin ⁡ cx + b cos ⁡ cx = d

bør du skrive om venstre side til A sin ⁡ (cx + ϕ).

Eksempel 1

Skriv om uttrykket sin ⁡ 2x − 4 cos ⁡ 2x til en harmonisk svingning med sinus som grunnfunksjon f(x) = A sin ⁡ (cx + ϕ)

Når du skal skrive om til en harmonisk svingning må du finne amplituden A og faseforskyvningen ϕ c. Du finner først amplituden A:

A = a2 + b2 = 12 + (−4)2 = 17.

Når du nå finner faseforskyvningen må du ta hensyn til fortegnene til a (x-aksen) og b (y-aksen). Siden a > 0 og b < 0 så er du i fjerde kvadrant. Dermed finner du faseforskyvningen på følgende måte:

tan ⁡ ϕ = b a = − 4 1 , ϕ = tan ⁡ −1(−4) ≈−1,33 + nπ.

Siden −π 2 < −1,33 < 0 så er − 1,33 den verdien av ϕ du leter etter. Den harmoniske svingningen blir dermed:

17 sin ⁡ (2x − 1,33).

Eksempel 2

Du skal løse likningen

3 sin ⁡ 2x + 4 cos ⁡ 2x = 1x ∈ ℝ

Du regner ut A:

A = a2 + b2 = 32 + 42 = 5.

Du regner ut ϕ:

tan ⁡ ϕ = b a = 4 3, ϕ = tan ⁡ −1 (4 3) ≈ 0,93 + nπ.

Du får at ϕ ≈ 0,93 + n ⋅ π. Siden a > 0 og b > 0 skal du velge ϕ i første kvadrant, og siden 0 < 0,93 < π 2 ≈ 1,57 setter du ϕ = 0,93. Du får da:

5 sin ⁡ (2x + 0,93) = 1 sin ⁡ (2x + 0,93) = 0,2

Denne grunnlikningen har løsningene

2x1 + 0,93 = sin ⁡ −10,2 + n ⋅ 2π ≈ 0,2 + n ⋅ 2π, 2x2 + 0,93 = (π − sin ⁡ −1(0,2)) + n ⋅ 2π ≈ (π − 0,2) + n ⋅ 2π.

Dermed får du løsningene

x1 ≈−0,365 + n ⋅ π, x2 ≈ 1,01 + n ⋅ π.

Eksempel 3

Skriv om uttrykket 2 sin ⁡ x + 3 cos ⁡ x til en harmonisk svingning med cosinus som grunnfunksjon f(x) = A cos ⁡ (cx + ϕ∗)

NB! Når du skal gjøre om til en cosinusfunksjon så må du trekke π 2 fra ϕ som du regner ut med tangensfunksjonen. Da blir ϕ∗ = ϕ −π 2.

Når du skal skrive om til en harmonisk svingning må du finne amplituden A og faseforskyvningen ϕ c. Du finner først amplituden A:

A = a2 + b2 = 22 + 32 = 13.

Når du nå finner faseforskyvningen må du ta hensyn til fortegnene til a (x-aksen) og b (y-aksen). Siden a > 0 og b > 0 så er du i første kvadrant. Dermed finner du faseforskyvningen på følgende måte:

tan ⁡ ϕ = b a = 3 2, ϕ = tan ⁡ −1 (3 2) ≈ 0,98 + nπ.

Siden 0 < 0,98 < π 2 så er 0,98 den verdien av ϕ du må trekke π 2 fra. Da får du:

ϕ∗ = 0,98 −π 2 ≈ 0,59.

Den harmoniske svingningen blir dermed:

13 cos ⁡ (x − 0,59).

Eksempel 4

Du skal løse likningen

4 sin ⁡ 2x − 2 cos ⁡ 2x = 1x ∈ ℝ

Først regner du ut A og ϕ∗ slik at du kan sette inn i formelen for en harmonisk svingning:

A = a2 + b2 = 42 + (−2)2 = 20 tan ⁡ ϕ = b a = − 2 4 = −1 2 ϕ = tan ⁡ −1 (−1 2) ≈−0,46 + nπ

Siden a > 0 og b < 0 skal du velge ϕ i fjerde kvadrant, og siden

−π 2 ≈−1,57 < −0,46 < 0

setter du

ϕ∗ = −0,46 −π 2 ≈−2,03.

Du får da at:

20 cos ⁡ (2x − 2,03) = 1| : 20 cos ⁡ (2x − 2,03) = 0,22 2x − 2,03 = cos ⁡ −1(0,22)

Denne grunnlikningen har løsningene

2x1 − 2,03 = cos ⁡ −1(0,22) + n ⋅ 2π ≈ 1,35 + n ⋅ 2π, 2x2 − 2,03 = − cos ⁡ −1(0,22) + n ⋅ 2π ≈−1,35 + n ⋅ 2π.

Løser du disse likningene får du

x1 ≈ 1,69 + nπ, x2 ≈ 0,34 + nπ.

Dette vil være løsningen ettersom du ikke har fått oppgitt noen definisjonsmengde i oppgaven.