Hvordan løse trigonometriske likninger

I noen likninger er det flere ledd med trigonometriske funksjoner. Du må da bruke de trigonometriske identitetene til å samle x-ene. Her følger noen eksempler på bruk av identiteter i likninger.

Eksempel 1

Likning på formen acos ⁡ v + bsin ⁡ v = 0

I dette tilfellet deler du på cos ⁡ x≠0 på begge sider av likningen for å få et uttrykk med tan ⁡ x. Dette funker fordi tan ⁡ v = sin ⁡ v cos ⁡ v. Til slutt må du i dette eksempelet sjekke tilfellet cos ⁡ 2x = 0 for å passe på at du ikke mister noen løsninger.

Du skal løse likningen

4cos2x + 4sin2x = 0, (1)

for x ∈[0, 4π⟩.

4 cos ⁡ 2x + 4 sin ⁡ 2x = 0| : 4 cos ⁡ 2x + sin ⁡ 2x = 0| : cos ⁡ 2x≠0 cos ⁡ 2x cos ⁡ 2x + sin ⁡ 2x cos ⁡ 2x = 0 1 + tan ⁡ 2x = 0 tan ⁡ 2x = −1 2x = 3π 4 + n ⋅ π x = 3π 8 + n ⋅π 2 I intervallet [0, 4π⟩ gir det løsningene
x ∈ {3π 8 , 7π 8 , 11π 8 , 15π 8 , 19π 8 , 23π 8 , 27π 8 , 31π 8 }.

x ∈{3π 8 , 7π 8 , 11π 8 , 15π 8 , 19π 8 , 23π 8 , 27π 8 , 31π 8 } .

Du må nå sjekke om cos ⁡ 2x = 0 gir flere løsninger. Merk at cos ⁡ 2x = 0 er det samme som sin ⁡ 2x = 1 eller sin ⁡ 2x = −1:

sin ⁡ 2x = 1 ∨ sin ⁡ 2x = −1 2x = π 2 + n ⋅ 2π ∨ 2x = 3π 2 + n ⋅ 2π x = π 4 + n ⋅ π ∨ x = 3π 4 + n ⋅ π

sin ⁡ 2x = 1 ∨ sin ⁡ 2x = −1 2x = π 2 + n ⋅ 2π ∨ 2x = 3π 2 + n ⋅ 2π x = π 4 + n ⋅ π ∨ x = 3π 4 + n ⋅ π

Fra dette får du følgende løsninger i intervallet [0, 4π⟩:

x ∈{π 4, 3π 4 , 5π 4 , 7π 4 , 9π 4 , 11π 4 , 13π 4 , 15π 4 }

Du må nå sette prøve på disse svarene i hovedlikningen (1):

x = π 4:

V.S = 4 cos ⁡ (2 ⋅π 4 ) + 4 sin ⁡ (2 ⋅π 4 ) = 4 ⋅ 0 + 4 ⋅ 1 = 4 ≠0 = H.S

x = 3π 4 :

V.S = 4 cos ⁡ (2 ⋅3π 4 )) + 4 sin ⁡ (2 ⋅3π 4 ) = 4 ⋅ 0 + 4 ⋅ (−1) = −4 ≠0 = H.S

x = 5π 4 :

V.S = 4 cos ⁡ (2 ⋅5π 4 ) + 4 sin ⁡ (2 ⋅5π 4 ) = 4 ⋅ 0 + 4 ⋅ 1 = 4 ≠0 = H.S

x = 7π 4 :

V.S = 4 cos ⁡ (2 ⋅7π 4 ) + 4 sin ⁡ (2 ⋅7π 4 ) = 4 ⋅ 0 + 4 ⋅ (−1) = −4 ≠0 = H.S

x = 9π 4 :

V.S = 4 cos ⁡ (2 ⋅9π 4 ) + 4 sin ⁡ (2 ⋅9π 4 ) = 4 ⋅ 0 + 4 ⋅ 1 = 4 ≠0 = H.S

x = 11π 4 :

V.S = 4 cos ⁡ (2 ⋅11π 4 ) + 4 sin ⁡ (2 ⋅11π 4 ) = 4 ⋅ 0 + 4 ⋅ (−1) = −4 ≠0 = H.S

x = 13π 4 :

V.S = 4 cos ⁡ (2 ⋅13π 4 ) + 4 sin ⁡ (2 ⋅13π 4 ) = 4 ⋅ 0 + 4 ⋅ 1 = 4 ≠0 = H.S

x = 15π 4 :

V.S = 4 cos ⁡ (2 ⋅15π 4 ) + 4 sin ⁡ (2 ⋅15π 4 ) = 4 ⋅ 0 + 4 ⋅ (−1) = −4 ≠0 = H.S

Likningen (1) har ingen flere løsninger og du kan konkludere med at løsningsmengden i intervallet [0, 4π⟩ er:

x ∈{3π 8 , 7π 8 , 11π 8 , 15π 8 , 19π 8 , 23π 8 , 27π 8 , 31π 8 }

NB! Dette er en svært tungvint måte å sjekke om cos ⁡ 2x = 0 gir flere løsninger, men den fører alltid frem! En annen måte å sjekke cos ⁡ 2x = 0 er å betrakte hovedlikningen og bruke det du kan om trigonometriske funksjoner til å analysere.

Eksempel 2

Likninger på formen

a cos ⁡ (2x) + b cos ⁡ x + c = 0

krever at du bruker identitetene

cos ⁡ (2x) = cos ⁡ 2x − sin ⁡ 2x

og

sin ⁡ 2x + cos ⁡ 2x = 1.

Løs likningen

cos ⁡ (2x) + cos ⁡ x + 1 = 0,x ∈[0, 2π⟩

cos ⁡ (2x) + cos ⁡ x + 1 = 0 cos ⁡ 2x − sin ⁡ 2x + cos ⁡ x + 1 = 0 cos ⁡ 2x −(1 − cos ⁡ 2x) + cos ⁡ x + 1 = 0 2 cos ⁡ 2x + cos ⁡ x = 0 cos ⁡ x(2 cos ⁡ x + 1) = 0 Du bruker nullfaktorregelen og ser på de to likningene cos ⁡ x = 0 og 2 cos ⁡ x + 1 = 0. Likningen cos ⁡ x = 0 har løsningene x1 = π 2 + n ⋅ 2π, x2 = −π 2 + n ⋅ 2π.

Likingen 2 cos ⁡ x + 1 = 0 skriver du om som grunnlikningen cos ⁡ x = −1 2. Den har løsningene

x3 = 2π 3 + n ⋅ 2π, x4 = −2π 3 + n ⋅ 2π.

Løsningsmengden for intervallet [0, 2π⟩ blir dermed

x ∈{π 2, 2π 3 , 4π 3 , 3π 2 } .

Eksempel 3

Likninger på formen

a cos ⁡ 2x − b sin ⁡ x = c

krever at du bruker identiteten

cos ⁡ 2x + sin ⁡ 2x = 1

og deretter substitusjon.

Løs likningen

2 cos ⁡ 2x − sin ⁡ x = 1,x ∈[0, 2π⟩

2 (1 − sin ⁡ 2x) − sin ⁡ x = 1 2 − 2 sin ⁡ 2x − sin ⁡ x = 1 − 2 sin ⁡ 2x − sin ⁡ x + 1 = 0 Du setter u = sin ⁡ x inn i likningen og får:
−2u2 − u + 1 = 0.

Løs andregradslikningen:

u = 1 ±(−1)2 − 4 ⋅ (−2) ⋅ 1 − 4 = 1 ±9 − 4

Altså er løsningene

u1 = −1u2 = 1 2

Sett nå sin ⁡ x inn for u:

sin ⁡ x = −1 x1 = 3π 2 + n ⋅ 2π x2 = π −3π 2 + n ⋅ 2π = −π 2 + n ⋅ 2π sin ⁡ x = 1 2 x3 = π 6 + n ⋅ 2π x4 = π −π 6 + n ⋅ 2π = 5π 6 + n ⋅ 2π

sin ⁡ x = −1 sin ⁡ x = 1 2 x1 = 3π 2 + n ⋅ 2π x3 = π 6 + n ⋅ 2π x2 = π −3π 2 + n ⋅ 2π x4 = π −π 6 + n ⋅ 2π = −π 2 + n ⋅ 2π = 5π 6 + n ⋅ 2π

Løsningsmengden på intervallet [0, 2π⟩ blir dermed:

x ∈{π 6, 5π 6 , 3π 2 }

Legg merke til at −π 2 ikke er med i løsningsmengden. Det er fordi den ligger utenfor intervallet du undersøker.